Når bør du ringe nødnummer?

Norge har tre nødetater med hvert sitt nødnummer; brann 110, politi 112 og helse 113. For mange av oss er det vanskelig å huske hvilket nummer vi skal ringe når vi trenger hjelp. Du vil få hjelp uansett hvilket av disse tre numrene du ringer.

Om du ringer til feil nødetat vil de hjelpe deg, eventuelt sette deg videre til rette sted. Ved store hendelser har også de ulike nødsentralene kontakt med hverandre, for å sikre at du får den hjelpen du trenger. Husk at nødnummer ikke er de samme i alle land. Mange land i Europa har felles nødnummer 1-1-2.

Medisinsk nødtelefon 1-1-3

Dette er sentralen som koordinerer ambulanser, luftambulanser og legevaktsleger utenfor sykehuset. Sentralen er døgnbemannet med særlig kvalifiserte sykepleiere og ambulansekoordinatorer. Det er sykepleieren som svarer når du ringer 1-1-3. Koordinatoren lytter inn på samtalen og varsler andre ressurser etterhvert som du forteller hva som har skjedd.

Når du ringer vil sykepleieren stille deg en del spørsmål. Prøv å beholde roen og svar kort og konkret på det som spørres om. Da spares det tid og misforståelser er lettere å unngå. Bruker du 1-1-3 App spares mer tid, da noe info kommer opp automatisk hos 1-1-3. Svar på spørsmålene vil gi fagfolkene den informasjonen de trenger for å vurdere hvilken hjelp det er behov for og hva som eventuelt må forberedes inne på sykehuset. Er det snakk om en nødsituasjon blir f eks ambulansen varslet og rykker ut samtidig med at dere snakker sammen.

Sykepleieren vil også kunne gi deg råd om hvilke tiltak du bør iverksette eller om hva du bør undersøke hos pasienten. Det er helt normalt å være stresset i en nødssituasjon, og sykepleierne har god trening i å roe ned deg som ringer. Hvis det er nødvendig, vil sentralen beholde telefonkontakten med deg helt til helsepersonell ankommer der du er. Ved behov vil sentralen også koble inn de andre nødetatene i samtalen, f eks ved trafikkulykke, slik at du også kan ha dialog med, og få råd fra disse. Sett gjerne på høytalerfunksjonen på mobilen, dersom du eller sentralen vurderer at dette er riktig.

Når skal du ringe 1-1-3?

Ved behov vil sentralen også koble inn de andre nødetatene i samtalen, f.eks. ved trafikkulykke, slik at du også kan ha dialog med, og få råd fra disse. Sett gjerne på høytalerfunksjonen på mobilen, dersom du eller sentralen vurderer at dette er riktig.

Når skal du ringe 1-1-3?

Erfaring viser at de fleste venter litt for lenge, tenker at det kanskje ikke er så alvorlig, at situasjonen vil «gå over». Resultatet av å vente for lenge kan bli mer smerte og ubehag enn nødvendig, og mindre gunstig forløp enn om hjelpen hadde kommer tidligere frem.

Ring alltid 1-1-3 når en person får:

Nyoppstått forvirring eller nedsatt bevissthet
Problemer med å puste
Får blek, kald og/eller klam hud
Plutselig kraftløshet
Trykk / press eller smerter i brystet som varer i mer enn få minutter
Når et barn er så sykt at det virker apatisk, ikke vil drikke og det blir vanskelig å få kontakt med barnet
Ved fall fra høyder over 3 meter
Ved trafikkulykker og andre ulykker hvor pasienten kan ha blitt alvorlig skadet

Hvis det er åpenbart at pasienten er akutt syk eller alvorlig skadet skal du ikke nøle med å ringe 1-1-3. Rask respons kan være av avgjørende betydning.

Men hva om du er i tvil? Fagfolkene du møter på telefonen er godt trent til å vurdere om situasjonen haster eller ikke. De vil gi deg rådene du trenger. Husk, du trenger aldri være alene i en nødsituasjon, ring 1-1-3, da får du støtte i situasjonen, og alle kan gjøre en bedre jobb.

Når du ringer

Det er viktig for sykepleieren å finne ut hva problemet er og hvor hjelpen trengs.

Presenter deg med navn og hvilket nummer du ringer fra.
Hvor ringer du fra? Gateadresse, bydel, kommune, etasje, nummer på huset, farge på huset, kjennetegn på huset, osv.
Prøv å beholde roen og svar kort og konkret på de spørsmålene du får. Da spares tid og vi unngår misforståelser.

Fagfolkene trenger informasjon for å vurdere hvilken hjelp det er behov for og hva som eventuelt må forberedes inne på sykehuset. Ambulansen rykker mens du snakker med sykepleieren.

AMK-sentralen gir deg råd om hvilke tiltak du bør iverksette eller om hva du bør undersøke hos pasienten. Sykepleierne har god trening i å roe ned deg som ringer. Hvis det er nødvendig, vil sentralen beholde telefonkontakten med deg helt til helsepersonell ankommer der du er.

Hvis mulig, send noen ut for å møte ambulansen. Sykepleieren vil holde telefonkontakten med deg hvis det er nødvendig, men det kan være så travelt på sentralen at dette ikke alltid er mulig. Da kan det avtales at en av dere ringer opp igjen. Mens du venter må du holde telefonen ledig, slik at sentralen eller ambulansen kommer igjennom til deg med en gang de ringer. Det kan bl a hende de må ringe for å finne frem. Husk å melde fra om pasientens situasjon endrer seg.

Når kan hjelpen vente?

Hvis du er sikker på at tilstanden ikke er livstruende, men at personen kun likevel trenger tilsyn av lege innen kort tid, ringer du til legevakten. Alle legevakter i hele landet har samme telefonnummer, 116117. Sykepleierne på legevakttelefonen vil gi deg råd og veiledning.

Tilstander som forkjølelse, vondt i halsen, muskelsmerter, osv er sjelden farlig. Da kan du kanskje ta kontakt med fastlegen sin. Vær alltid obs hvis situasjonen endrer seg, allmenntilstanden blir dårlig og feberen høy.

Les også: ABCD prinsippet i førstehjelp - pasientundersøkelsen