Hjerte- lungeredning (HLR)

Hvert år får omtrent 3000 mennesker plutselig og uventet hjertestans i Norge. Dette er en tilstand som man kan overleve, forutsatt at noen raskt ringer 113 og starter med livreddende tiltak på stedet.

Hjertestans hos voksne er som oftest forårsaket av problemer med hjertet. Hos barn er årsaken ofte at de kveles, f. eks setter noe i halsen. Sjansen til å overleve er avhengig av rask varsling, og rask igangsettelse av hjerte- og lungeredning (HLR). Jo tidligere du setter i gang, og jo tidligere kvalifisert hjelp ankommer, desto større sjanse for at pasienten reddes tilbake til et fullverdig liv. Hensikten med å gjøre hjerte- lungeredning er å kjøpe tid frem til kvalifisert personell kommer til med en hjertestarter.

Det kan noen ganger være vanskelig å avgjøre om en person har hjertestans eller ikke. Men vi vet at hvis pasienten puster, så slår også hjertet. Dersom pasienten er bevisstløs og ikke puster normalt, er det store muligheter for at hjertet ikke slår. Da står det om sekunder og minutter, og jo raskere du iverksetter HLR, desto mer øker sjansen for at pasienten overlever.

Start med 30 brystkompresjoner

Personen bør ligge på et fast underlag og i ryggleie. Du må sitte på kne, så tett inntil pasienten som mulig.

Med strake armer trykk ned midt på og på toppen av brystbenet (midt mellom brystvortene).
Bruk strake armer.
Trykk ned ca en tredjedel av brystets høyde (voksne 6-7 cm, barn 5-6 cm, spedbarn 3-4 cm).

Det er viktig å slippe helt opp mellom kompresjonene, men du skal ikke løfte hånden din vekk fra pasientens bryst. Hvis du har skuldrene over pasientens bryst og bruker hoftene dine og kroppsvekten til å utføre kompresjonene, så klarer du å holde ut lengre.

Takten skal være 100-120 kompresjoner i minuttet. Det betyr at 30 kompresjoner skal ta fra 15-18 sekunder. La bevegelsene være jevne, slik at du bruker like lang tid på å trykke ned, som å slippe opp.

Innblåsninger

Gi frie luftveier ved å løfte hodet bakover, mens du klemmer igjen nesen på pasienten. Og to innblåsinger, mens din munn dekker hele pasientens munn.
Blås rolig inn luft til du ser at brystkassen hever seg. Med en gang du ser bevegelse, så vet du at det har kommet inn nok luft.
Hver innblåsing skal vare i ca 1 sekund og til du ser at brystkassen begynner å heve seg.
Trekk frisk luft etter første innblåsing, slik at brystet rekker å senke seg før den andre innblåsingen.

Hvis du blåser for raskt eller for mye luft, vil luften gå ned i magesekken til pasienten. Det kan føre til at mageinnholdet kommer ut, noe som kan føre til oppkast i lungene, noe som ikke er bra for pasienten, siden det tetter luftveiene. Så snart du er ferdig med innblåsing nummer 2, må du fortsette med 30 brystkompresjoner.

Merk at dersom pasienten har plutselig hjertestans som skyldes oksygenmangel pga kvelning, drukning osv, skal man alltid starte med 5 innblåsinger før man fortsetter med 30:2.

HLR gjøres fortløpende med forholdet 30 brystkompresjoner og 2 innblåsinger. Dersom du er uvillig til eller ikke mestrer eller ikke ønsker å ta innblåsinger, kan du bare gjøre brystkompresjoner. Men merk at etter noen minutter uten innblåsinger, blir det etter hvert lite oksygen i blodomløpet.

To hjelpere?

HLR er tungt. Mest effektivt er det når man er to hjelpere til å utføre dette. Da er det viktig at man sitter på hver sin side av pasienten. Så snart kompresjon nr 30 er utført, blåser man inn to ganger. Så snart andre innblåsing er gjort, starter man å komprimere. Jo mer effektivt dette blir, desto bedre sjanser har pasienten til å overleve. Man bør bytte rolle etter ca 3 minutter da det er svært tungt å komprimere og kvaliteten på kompresjonene synker etter litt tid.

Hvor lenge skal man holde på med HLR?

Det er slitsomt å utføre HLR over lengre tid. Men du kan avslutte HLR når:

Det ikke er trygt for deg å fortsette
Det har gått mer enn en halvtime (ta denne avgjørelsen sammen med AMK)
Du har ikke mer krefter til å fortsette
Ambulansepersonell overtar
Pasienten viser tydelig tegn til liv

Merk at hvis pasienten er nedkjølt, eller om livløsheten skyldes ulykke med elektrisk strøm, bør man holde på så lenge som mulig.

Når skal man ikke starte med HLR?

Det er ikke alltid gjenoppliving har noe for seg. Hvis pasienten har så store åpenbare skader at det ikke virker forenlig med liv, rådfører du deg med 1-1-3 når du varsler. Hvis pasienten for eksempel er iskald uten at han lag ligget i kalde omgivelser eller er stiv i leddene, er pasienten muligens død. Men hvis du ser pasienten falle om, skal du ikke nøle med å starte HLR, hvis det ikke er tegn til liv.

Hvis du ikke kan/ vil gi innblåsninger!

Plutselig og uforutsett hjertestans skyldes som oftest en akutt hjerterytmeforstyrrelse på grunn av sykdom i hjertet. Da er kompresjoner alene like effektivt de første minuttene som kombinasjon av kompresjoner og innblåsinger( HLR). Om du ikke kan, eller ikke er villig til å gi standard HLR med både brystkompresjoner og munn- til munn- innblåsinger, bør du i alle fall gi brystkompresjoner til hjelpen kommer. Eksempel på slike tilfeller kan være at man ikke ønsker å utsette seg selv for smitte, ikke håndterer munn- til munn- metoden, eller at munn- til munn- metoden ikke lar seg gjennomføre av praktiske årsaker.

Hjelpen kommer

Når ambulansen ankommer fortsetter du helt til ambulansepersonell gir beskjed om at du kan avslutte. Følg anvisninger fra ambulansepersonellet. De vil gjerne at du fortsetter å komprimere til de har fått koblet på hjertestarter og klargjort utstyret som de skal bruke på stedet.

Hjertestarter

Hjertestartere er enkle å bruke, og kan i prinsippet brukes av hvem som helst. Selv om det ikke er noen krav til kompetanse for å bruke en hjertestarter, er det likevel anbefalt at man gjennomfører hjertestarterkurs for å få mer trygghet rundt bruk av dette hjelpemiddelet. Dagens hjertestartere er svært enkle å bruke. Les gjerne vår artikkel om hjertestartere for å lære mer

På Norsk Hjertestansregister på 113.no kan du se hvor nærmeste hjertestarter er.