🡒 Råd og informasjon 🡒 Førstehjelptips 🡒 Livreddende førstehjelp 🡒 Pasientundersøkelsen

Pasientundersøkelsen - ABCD prinsippet for førstehjelp

De første minuttene er avgjørende for hvordan det kommer til å gå med pasienten. Derfor er det viktig at du ringer 1-1-3 , undersøker pasienten systematisk og grundig, roper etter hjelp og iverksetter nødvendige livreddende tiltak så raskt som mulig.

A-B-C-D – REGELEN

Det er i denne rekkefølgen vi undersøker pasienten, prioriterer tiltak og vurderer alvorlighetsgrad:
A - Airway/luftveier: har pasienten frie luftveier, eller ikke?
B - Breathing/pust: puster pasienten, hvordan puster pasienten, puster pasienten ikke?
C - Circulation/sirkulasjon: har pasienten blodomløp, slår hjertet effektivt, eller ikke?
D - Disability/bevissthet: er pasienten bevisst og kontaktbar, redusert bevissthet eller ikke bevisst?

Hva har skjedd?

Når vi kommer inn i en situasjon der noen er alvorlig syk eller skadet må vi forstå hva som har skjedd. Er det en ulykke? Er det en kjent sykdom? Kan det være rus? Er det psykiske utfordringer involvert? Du finner ikke ut av alt med en gang, men mye oppdager du raskt og mye kommer etter hvert. Ligger pasienten ved siden av en veltet stige, vil du få en mistanke om hva som kan ha skjedd. Har noen andre sett og/eller hørt noe?

Pasientundersøkelsen starter allerede før du kommer frem til pasienten. Hva ser du? Hva hører du? Hva lukter du? Hvor mange pasienter ser du? Er det en større ulykke må du skaffe deg en oversikt over antall pasienter. Opplysninger fra vitner og pårørende er verdifulle.

Egensikkerhet

“En død helt, er en dum helt” er et kjent ordtak. I noen situasjoner er det nødvendig at du som førstehjelper også tenker på din egen sikkerhet, før du går inn i situasjonen. Dreier det seg om sykdom hos noen du kjenner, er det sjelden at din sikkerhet er truet, kanskje med unntak av smitte.
Men ved andres sykdom og ulykker kan det være fare for at hendelser utvikler seg nagativt og kan true deg og andre i nærheten. Brann eller drivstofflekkasje i bilvrak etter ulykke kan utvikle seg til en eksplosjon. I situasjoner hvor rusmidler er en del av bildet, kan også forholdene bli krevende for førstehjelperen. Vurderer du situasjonen som farlig, trekk deg unna og ring etter hjelp. La fagfolk ta seg av slike situasjoner.

Sikring av skadested

I alle situasjoner må du vurdere om det er nødvendig å sikre skadestedet, for å hindre at andre også blir skadet eller at eksisterende skader forverres. Ved en brann må du passe på at ingen løpet inn i huset, ved trafikkulykke må det settes opp varseltrekant, etc. Er det fare for at gjenstander kan falle ned og skade pasienten eller de som hjelper, må gjenstanden flyttes eller pasienten flyttes. Sikring av skadested går hånd i hånd med vurdering av egensikkerhet. Ambulansefolk, brannfolk og politiet går ikke inn i en situasjon før de har vurdert sikkerheten og evt sikret skadestedet. Det er ofte brannvesenet som er sentrale i sikring av skadested ved ulykker. Førstehjelpere følger anvisninger fra folk i nødetatene.
For mer om egensikkerhet og pasientsikkerhet, se egne tema i denne boken.

A – AIRWAY / LUFTVEIER

Frie luftveier
For at vi skal kunne puste inn og ut, må det være fri passasje fra munn / nese og ned til lungene. Hvis det er noe som blokkerer her, vil det kunne hindre luftpassasjen. Før vi undersøker om pasienten puster må vi derfor gi frie luftveier. Bøy pasientens hode bakover ved å holde en hånd på pannen, og den andre hånden under haken.
Om nødvendig, trekk haken litt frem (skap et underbitt). Har pasienten vært utsatt for en ulykke gjør du denne bevegelsen varsomt og forsiktig.

Noen ganger er det å gi pasienten frie luftveier på denne måten nok til at pasienten kan få puste igjen.
Noen engster seg for om pasienten kan ha nakkeskade og vegrer seg derfor mot å bøye hodet bakover. Uten fire luftveier til lungene vil pasienten kunne dø av oksygenmangel etter kun få minutter. Valget er enkelt, men være varsom i bevegelsene.

B - BREATHING / ÅNDEDRETT / PUST

Du må sjekke om pasienten puster, og om pasienten puster normalt. Dette gjør du mens du holder frie luftveier. Legg ditt kinn rett over pasientens munn mens du har blikket nedover pasientens brystkasse. Se og kjenn i inntil 10 sekunder. Ser du at brystkassen hever seg? Kjenner du at pasienten puster? Hører du at pasienten puster?

Normal pust er at pasienten puster regelmessig. Uregelmessig pust er typiske hikst og gispelyder som har lange og uregelmessige mellomrom. Hvis du er i tvil om pasienten puster, er du ikke i tvil. Da går du videre som om pasienten ikke puster.

Hvis pasienten ikke puster eller ikke puster regelmessig har pasienten hjertestans.
Du må ringe 1-1-3 og starte hjerte- lungeredning (HLR). Om dere ikke er flere, rop om hjelp. Ikke bruk mer enn 10 sekunder på å bestemme deg for om du skal starte HLR eller ikke.

Sideleie
Hvis pasienten er bevistløs og puster normalt, må du legge pasienten i sideleie.
Pasienten skal ligge stabilt på siden, men hodet bøyd bakover, på en måte som gjør at man ikke ruller over på rygg eller mange.
Hvordan du legger en person i sideleie ser du på tekst og bilder på fig nr 7-12.

Hvis pasienten blir liggende på ryggen kan tungen falle bakover og blokkere luftveiene. Med sideleie unngår vi også at oppkast, slim eller blod renner ned i lungene eller blokkerer luftveiene.

Før du legger pasienten i sideleie må du være helt sikker på at pasienten puster normalt. Derfor bør du vente og følge nøye med pusten i minst ett minutt før du legger pasienten over på siden. Mens du venter er det viktig å hele tiden holde frie luftveier.
Etter at du har lagt pasienten over på siden, må du forsikre deg om at pasienten opprettholder frie luftveier og sjekk ofte at pasienten puster.

Våken pasient
Hvis pasienten er våken og snakker vet du at pasienten puster normalt og tilsynelatende har frie luftveier. Frie luftveier kan fremdeles være truet, så følg godt med.
En våken pasient vil som regel kunne fortelle deg hva som har skjedd, hvordan pusten er og om det gjør vondt noe sted. Men husk at ikke alle våkne pasienter er orienterte eller kan gjøre rede for seg.

Om en pasient har vært utsatt for en ulykke, bør du unngå å flytte pasienten før ambulansen kommer, om ikke sikring av skadested krever flytting. Flytting må da skje så varsomt og skånsomt som mulig. Det kan også være nødvendig å flytte pasienten for å gi frie luftveier, eller for å legge pasienten i sideleie.

C -CIRCULATION / SIRKLASJON / BLODOMLØP

Uavhengig av om pasienten er våken eller ikke, bør du vurdere om pasienten har god eller dårlig blodsirkulasjon.

HUSK: om ikke pasienten puster, eller du er usikker på om pasienten puster normalt, ring 1-1-3 og starte HLR.
Tegn på nedsatt sirkulasjon er redusert bevissthet, blek, kald og/eller klam hud.

Bevisstheten kan bli redusert fordi hjernen ikke får nok oksygenrikt blod. Huden blir blek fordi blodårene trekker seg sammen og det er blodet som gir mye av fargen. Huden blir kald fordi det er blodet som gir den mye av temperaturen. Huden blir klam fordi kroppen har gått inn i en forsvarsmodus.
Pasienten vil kunne være engstelig eller urolig og vil kanskje puste noe hurtig for å ivareta tilstrekkelig oksygentilførselen til kroppen. Pasienten vil også føle seg kald og kan fryse.

Det er vanskelig å sjekke pulsen både på seg selv og andre. Du skal ikke bruke mye
tid på å lete etter pulsen.

D - DISABILITY / BEVISSTHET

Er pasienten våken, eller ikke våken?
Når vi er kommet frem til pasienten er det første vi vurderer om pasienten er våken eller ikke. Hvis pasienten ikke er våken og ikke lar seg vekke er det alltid alvorlig. Men tilstanden kan også være alvorlig selv om pasienten er våken. Er pasienten våken skal vi også sjekke om pasienten er orientert. Vet pasienten hvor man er, hvilken dag det er, eget navn, osv.? Ved å sjekke dette, sjekker du om hjernen fungerer som den skal, eller ikke.

Hvis du ikke ser at pasienten er våken, må du sjekke det. Ta tak i skuldrene til pasienten, rist forsiktig mens du roper “Hallo, er du våken?”
Hvis pasienten ikke reagerer kan du prøve å fremkalle en reaksjon ved å klype litt. Hvis pasienten ikke reagerer på dette, kan situasjonen være livstruende og det haster å få frem kyndig hjelp.

Hindre varmetap
En syk eller skadet pasient må ikke fryse. Det fører til at kroppen bruker mer energi og oksygen. Det vil også belaste hjertet unødig. Hvis pasienten har en alvorlig blødning vil senkning av kroppstemperatur kunne føre til at blodet ikke koagulerer slik det skal og at det derved blør mer.
Derfor må du hindre varmetap, selv på fine sommerdager. Hvis pasienten ligger på bakken, mister pasienten mer varme til underlaget enn til luften omkring. Legg noe mellom pasienten og bakken. Bruk fantasien og det du har tilgjengelig.

Hva er bevisstløshet?
Når man er våken og orientert, er man bevisst. Er man sløv, ikke orientert eller vanskelig lar seg vekke, har man nedsatt bevissthet. Dersom man ikke lar seg vekke, er man bevisstløs. Dette er en potensielt livstruende tilstand, hvor den største faren er ufrie luftveier. Det kan være at hjernen ikke lengre fungerer som den skal.

Det finnes mange årsaker til at man blir bevisstløs. Det kan f eks være pustevansker, nedsatt blodsirkulasjon, lavt blodsukker, forgiftning eller feil kroppstemperatur. I mange tilfeller er det rene detektivarbeidet å finne ut hvorfor. For oss som førstehjelpere er det viktigste å fokusere på livreddende førstehjelp, uansett årsaken til bevisstløsheten.