🡒 Råd og informasjon 🡒 Førstehjelptips 🡒 Skader og uhell 🡒 Drukning

Drukning - Førstehjelp og forebygging

Drukning skjer hyppigst ved bade- og båtulykker, når noen går igjennom is og ved selvmord. Antall drukninger er knyttet til vær og temperatur.

[1] Rop om hjelp, få den druknedes hode opp av vannet, ring 1-1-3

[2] Få den druknede bragt til land, helst med kroppen liggende vannrett, helst innblåsinger underveis fra vann til land

[3] 5 innblåsinger, deretter HLR med 30:2

[4] I ambulanse til sykehus

Hver drukning er en for mange

Sommer med sol, varme og gode temperaturer i vann/sjø gir flere drukninger fordi vesentlig flere trekker til vann/sjø for rekreasjon, lek, avkjøling, ferie og fritid. Høy fart på fritidsbåt / vannscooter kan føre til ulykker som igjen gir drukning. Det negative er at det drukner mange i Norge hvert år, i alle aldre. Det positive er at nær alle drukninger kan forebygges og kunne vært unngått.

Forebygging spiller en avgjørende rolle når det gjelder drukning. Bevisstgjøring om vannsikkerhet og opplæring i svømming er nøkkelen til å redusere risikoen. Ved å sørge for at barn og voksne har tilstrekkelig svømmeferdigheter og kunnskap om vannsikkerhet, kan man bidra til å forhindre mange drukningsulykker.

Førstehjelp ved drukning

Selv med alle forholdsregler kan en drukningsulykke likevel skje. I slike nødsituasjoner er førstehjelp en avgjørende faktor for å redde liv. Å kunne gjenkjenne tegn på drukning og handle raskt og effektivt kan utgjøre en stor forskjell.

• Rop om hjelp, varsle ved å ringe 1-1-3
• Hodet opp av vannet, kroppen ut av vannet, kroppen liggende, frie luftveier og innblåsinger allerede i vannet hvis mulig
• 5 innblåsinger
• HLR 30:2
• I ambulanse til sykehus

Sekundær drukning

Ved drukning kan det samle seg vann i lungene. Dette vannet er der fortsatt, selv om pasienten kommer til live, blir bevisst og tilsynelatende virker grei etter forholdene. Vannet kan forårsake sekundær drukning, f eks ved at det utløser betennelser, ødem og redusert oksygenopptak i blodet. Druknede pasienter som overlever må derfor overvåkes nøye 1-3 dager etter drukningen for å fange opp om slike sekundæreffekter drukner dem igjen.

Om ulykken er ute

Det mest kritiske er hvor lenge pasienten har hatt hodet under vann. Faren for død eller omfattende skade øker med tiden hodet er under vann = tiden kroppen har vært uten tilførsel av oksygen.
Hode opp av vann så raskt som mulig er første prioritet, etterfulgt av frie luftveier og innblåsinger, helst så snart som praktisk mulig, også ute i vannet på vei inn til land.
Pasientens kropp er svært stresset ved en drukning og situasjonen er kritisk. For å unngå unødig belastning på kroppen i denne fasen bør pasienten være i en vannrett posisjon både i vannet, ved transport på land, ved gjenoppliving på land og under videre transport til sykehus.

Drukning medfører nedkjøling av kroppen, også om sommeren. Blodtrykket kan reduseres, sirkulasjonsforstyrrelser kan oppstå, pasienten må holdes under kontinuerlig oppsyn. I kaldt vann reduseres kroppens oksygenforbruk og folk kan leve lengre uten store skader. Fortsett førstehjelp til fagfolk kan ta over.

Forebygging

La ikke barn være i/ved vann alene uten voksne. Barn bør alltid være under oppsyn av voksne når de er i/ved vann, selv om de kan svømme. Alle må ha på redningsvest ved/i båt, både barn og voksne, uavhengig av om båten er i fart eller ikke og uavhengig av fritidsbåtens størrelse. Gjør det som er smart, ikke bare det som er lovpålagt.

Vær en rollemodell, la gode holdninger på disse områdene gå i arv. Om du synes redningsvest er unødvendig eller upraktisk å ha på hele tiden, tenk på hvordan det blir å leve videre uten en du er glad i, pga drukning, etter at vesten ble tatt av, av makelighetshensyn.

Også ved lek på land ved vann/sjø eller basseng er det klokt å la barn beholde redningsvesten på, alternativt andre flytemidler som gode armringer, etc. Barnet er da tryggere om det skulle falle uti og barn venner seg til å ha dette på over tid.

• Sjekk vesten årlig og bytt slitedeler og patroner iht spesifikasjoner for hver enkelt redningsvest.
• Sjekk dybder før du stuper uti.
• Sjekk strømforhold, særlig understrømmer i området, før noen går uti.
• Sjekk om tidevannet spiller en rolle for sikkerheten, f esk dybde, strøm, etc.
  
  

Alkohol øker faren for drukning fordi alkohol reduserer vurderingsevnen og din evne til å redde deg selv eller andre om uønskede situasjoner oppstår. Under påvirkning av alkohol gjør man ting med høyere risiko enn man ellers ville gjort, samtidig som man har mindre balanse, mindre konsentrasjon, mindre oversikt og en økt tro på egne ferdigheter. Drikk litt mindre når du er ved vann/sjø eller fritidsbåt og vær gjerne den som foreslår at noen alltid bør holde seg edru.

Hold deg unna utrygg is. Et du usikker på om isen er trygg er du egentlig ikke usikker, men sikker på at det er rett å holde seg unna. Ikke ta sjanser på isen.