De aller fleste flåttbitt fører ikke til sykdom. Det er store lokale variasjoner når det gjelder andelen av flått som inneholder smitte. Det er funnet smitte i alt fra 1-2 prosent til over 60 prosent av flått i ulike studier. I gjennomsnitt oppstår sykdom kun etter ca 2 prosent av alle flåttbitt, det vil si at 98 av 100 flåttbitt ikke fører til sykdom. Kilde: NHI
Flått eller skogflått er en liten midd som har utseende som kan ligne på en edderkopp. Den kan variere på størrelse, alt fra 2 mm til 1,5 cm lang, og det er ingen tydelig skille mellom hode, bryst og kropp. Kroppen er flattrykt og oval med ryggskjold. Flåtten suger blod av fugl og pattedyr, inkludert mennesker. Den er på utkikk etter tynne hud områder på kroppen som den kan bite seg fast i. Disse områdene kan være på leggene, i knehasene, lysken, hodebunn, bak øyrer osv.
Flåtten bruker å klatre opp i planter og små busker der den ligger på vent til å feste seg til et vertsdyr. De fleste flåttbitt er ufarlige og ca 98 % av bittene fører ikke med seg smitte. En sjelden gang kan den føre med seg en bakterie som heter ”Borrelia”. Borelliose er en sykdom som kan føre til lokalt utslett og noen ganger en mer alvorlig tilstand der bakterien angriper sentralnervesystemet. Bakterien overføres bare i løpet av noen timer, men størst risiko er det når flåtten sitter fast i huden mer enn 24 timer (www.nhi.no, søkeord: flått). I Norge regner en ca 20- 30 % smitte risiko av flåttnymfene og 40-50 % av voksne flått er smittebærere (www.lommelegen.no, søkeord: flått). Flåtten er mest aktiv om sensommeren og høsten. Den er mest aktiv langs kysten i sør Norge og opp mot midt- Norge. Den liker seg best i fuktige omgivelser og ved gress, kratt, småbusker og skogsområder med god bestand av dyr og mennesker.
Når du blir bitt av en flått som setter seg fast i huden, er det viktig å fjerne denne så raskt som mulig for å hindre smitteoverføring. Dette gjøres enkelt ved for eksempel å dra vekk flåtten med neglene dine eller en pinsett. Det finnes og ulike ”flåttfjernere” på markede som en kan kjøpe på ditt nærmeste apotek. Det er viktig å knipe rundt kroppen lengst mot hode, deretter vrir den forsiktig rundt mens en lett drar flåtten ut. Dette skal ikke være særlig smertefullt. Dersom hode sitter igjen i huden, vil denne komme ut av seg selv etter noen dager. Ikke begynn å grave ned i huden for å fjerne den da dette kan øke infeksjonsfaren ytterligere. Etter at du har fjerne flåtten, kan det være lurt å vaske lett over innstikk stedet med Klorhexidin 0,5 mg/ ml eller med såpevann, dette for å fjerne rester av middens kropp og væske som ligger igjen på huden. Dersom en har fått sår av bittet kan en godt legge på sårsalve eller antibiotikasalve direkte på huden for å forebygge eventuell infeksjon.
De fleste flåttbitt er helt ufarlige og det er vanlig at en bekymrer seg unødig. Det totale antallet smittede med bakterien Borrelia hvert år ligger på rundt 56 tilfeller, fordelt over hele Norge i 2009 (www.misis.no). Typiske symptomer på Borreliose kan være utslett rundt stikkstedet. Her vil de danne seg et rødlig utslett som vokser rundt bittet og bli hovent og ømt. Samtidig kan lymfen dine hovne opp å bli ømme. Dette kan skje i løpet av en periode fra 2 dager til 4 uker. I denne perioden kan det oppstå feber, generell nedsatt allmenn tilstand, leddplager, muskelsmerter og utslett på hele kroppen. Dersom en får slike symptomer etter et bitt, bør en oppsøke lege. Dette for å tidlig starte med forebyggende behandling. Sykdomsutviklingen kan variere fra person til person, men en kan gå med influensa lignende symptom over en tid.
"Borreliose" er en tilstand som vanligst bare gir utslett og symptom som beskrevet ovenfor, men i noen tilfeller angriper bakterien sentralnevesystemet. Dette kan føre til lammelser i ansikt, armer, deler av beina og kroppen generelt. I verste fall kan pasienten bli bevisstløs og få pusteproblem relatert til dette. Dersom du opplever symptomer og tilstand som nevnt ovenfor, bør du kontakte lege umiddelbart, eventuelt ringe 1-1-3 for råd og veileding. Det er viktig å opptre rolig ovenfor pasienten og vise trygghet.
Tekst: Tommy Nybakk, Sykepleier