🡒 Råd og informasjon 🡒 Førstehjelptips 🡒 Skader og uhell 🡒 Forebygging av ulykker

Forebygging av ulykker

I følge Folkehelseinstituttet dør det årlig mer enn 2500 mennesker i Norge på grunn av ulykker, over 300 000 personer behandles årlig på sykehus på grunn av skader og over 600 000 (ca 12% av befolkningen) er årlig innom en lege av samme årsak. Tallene er store, ulykkene og skadene mange. Men det var verre før. Færre rammes av ulykker nå enn i tiårene vi har bak oss. Forebygging er hovedårsaken.

Forebygging virker

Forebygging virker. Forebygging kan holde deg og de du er glad i, eller omgitt av, vekk fra ulykker med alvorlige skader som utfall. Forebygging er risikoreduksjon, aktive og passive tiltak som tar ned sannsynligheten for at noe uønsket skal skje. Forebygging er i de fleste sammenhenger enkelt, raskt, og billig. Forebygging krever ofte ikke mer enn at vi tenker oss om, og etter at vi har tenkt oss om – lar være å gjøre noe “dumt”.

Et klassisk eksempel på forebygging, som alle kjenner godt, er “å se seg for, før en går over veien”. Det fikk vi som barn høre fra alle voksne, det har vi gjentatt til egne barn, andres barn og har du barnebarn eller oldebarn har de fått høre det samme.

“Å se seg for” – er enkelt, raskt og billig, og som regel 100% effektivt. Eksempelet har overføringsverdi til de fleste ulykkessammenhenger, og selvsagt størst verdi der det skjer flest skader; i hjemmet, på fritiden og på arbeidsplassen.

Prinsippet bak “å se seg for, før en går over veien” er å tenke seg om, foreta en risikovurdering av det en har til hensikt å gjøre, og å vurdere om det man vil oppnå står i forhold til den risikoen man påtar seg. Vi er alle gode på risikovurdering. Dette kan vi, fordi vi gjøre det hele tiden, så lenge vi er våken. I noen sammenhenger gjør vi det så ofte og så fort at det oppleves som at vi ikke tenker på det i det hele tatt, at det skjer på intuisjon og av seg selv. Flertallet  av våre risikovurderinger igjennom en dag er av denne typen, fra automatiske reflekser til tillærte og erfarte handlinger og handlingsmønstre.

Resten av våre risikovurderinger i løpet av et døgn er kanskje mer bevisste, krever ørlite mer tid til å tenke. Nesten alltid vet vi noe om de alternative utfallene. Nesten alltid vet vi hva som er lurt, og ikke lurt. Likevel tar vi sjanser, for ofte, selv om vi visste det kanskje ikke var smart og at mange villig minner oss på dette, etter at ulykken har skjedd.

Så, forebygging handler om å tenke seg om

Hva kan skje med meg eller noen jeg er glad i, i de ulike situasjonene jeg er i, i løpet av en dag, på de ulike arenaer jeg oppholder meg. wAv alt som kan skje, hva er farlig. Av det som er farlig, hvor mye kan faren reduseres ved aktive eller passive tiltak? Av den faren som ikke kan fjernes eller reduseres, hvordan kan den likevel håndteres, uten å skade?

Over 30% av alle ulykker skjer hjemme. Logisk, siden hjemme er der vi oppholder oss mest. Spennende, fordi hjemme er der vi selv kan påvirke risikoen mest og medvirke til å redusere denne.

I Norge har vi over 90 000 skader som årlig oppstår på arbeidsplassen. Logisk, siden dette også er et sted vi oppholder oss mye. Spennende, fordi både vi, våre kolleger, ledelsen, verneombud, tillitsvalgte, HMS-regelverk og annet kan påvirke risikoen mye og medvirke til å redusere denne.

Hjemmeulykker

Hjemmeulykker finner ofte sin årsak i løse tepper, glatte gulv, dørstokker, matlaging, snø/is ved bolig, klatring på møbler, trapper, ild og klemstring, for å nevne noen av de viktigste.

3 personer dør hver dag i Norge i hjemmeulykker. Mange flere får uopprettelig eller langvarig skade, blir ufør eller sykemeldt i lange perioder. Dette er viktig å fokusere på, og viktig å unngå.

Ulykker på jobb, hjemme og i fritiden er den største dødsårsaken for nordmenn under 45 år, og fall, forgiftning (inkl rus og overdoser) og trafikkulykker er viktigste grunnene.

Hver risiko må vurderes for seg, og forebyggende tiltak etableres så langt det lar seg gjøre. På noen områder tar samfunnet og myndigheten deler av forebyggingsansvaret, på andre områder er det mest opp til deg selv.

Når mange dør og skades av ulykker i trafikken går myndighetene inn med fartsgrenser, påbud om bilbelte, påbud om barnesete, regler for alkoholgrenser og forbud mot ruspåvirket kjøring, regler om sikring av last i bil, bruk av hjelm på sykkel osv. Alt dette reduserer farer, hvis reglene blir fulgt. Blir de ikke det, går det ofte galt.

Prinsippet om å vurdere risiko, og gjennomføre risikoreduserende og forebyggende tiltak, gjelder minst like mye på arbeidsplassen som hjemme, i trafikken eller andre steder. På arbeidsplassen er det i enda større grad avklart hvem som har ansvaret for at dette skjer, hvilke regler som gjelder og skal overholdes, hvordan man skal lage planer for å ivareta ansattes og besøkendes sikkerhet, hvordan man skal ha flere lag med sikkerhetsløsninger, hvordan man skal dokumentere at alt er som det skal, hvilket utstyr man skal anskaffe, hvilken opplæring ansatte skal ha, osv.

Er vi redd for at noen faller på glatten og skader seg, tenker vi god forebygging hvis vi tenker på å strø mer og bedre, bruke gode sko med riktige såler, bruke brodder, eller rett og slett å la være å gå ut til forholdene er bedre.

Er vi redd for at noe skal drukne, tenker vi god forebygging hvis vi tenker på svømmeopplæring, redningsvest, sikkerhetsline og tilsyn. Er vi redd for røyk- eller brannskader tenker vi god forebygging hvis vi tenker på at vi aldri bruker åpen flamme uten kontinuerlig tilsyn, aldri bruker elektrisk anlegg på annen måte enn det er ment, har røykvarsler som virker og eget slukkeutstyr lett tilgjengelig og oppdatert.

Ikke glem å skifte batteri i alle røykvarslere som trenger dette, og husk å sjekke alle røykvarslere jevnlig, gjerne den 1 desember hvert år, den årlige markeringen av dette tema og viktig fokus for desember, den mest brannfarlige måneden i Norge.

Sjekk også slukkeutstyret jevnlig og utfør de handlinger som hvert enkelt slukkemiddel foreskriver for tilsyn og vedlikehold, f. eks. bevege på pulverapparat. Komfyrvakt forhindrer årlig mange husbranner. Du bør vurdere å skaffe deg en, både hjemme hos deg selv, hos familiens seniorer (om noen glemmer lett) og hos familiens juniorer (som glemmer mat på/i komfyren oftere enn du tror).

Vårt klare råd er et du unngår å forlate hjemmet når elektriske husholdningsapparater står på / er i bruk. Voksne bør være til stede når vaskemaskin, tørketrommel, oppvaskmaskin og tilsvarende apparater er i bruk.