Alle brannskader behandles likt, uavhengig av typen brannskade. Omfanget av brannskaden avgjør alvorlighetsgraden. Det betyr at en stor flate med 2. grads forbrenning kan være mer alvorlig enn en liten 3. grads forbrenning. Barn og eldre tåler brannskader i mindre grad enn voksne, friske personer. Infeksjon er ofte en komplikasjon ved brannskader.
Symptomer
1. GRADS FORBRENNING Dette kjenner de fleste av oss igjen, vi kan få denne ved å få for mye sol. Huden blir rød og hissig. Det kan være smertefullt og sviende. Det er det øverste laget i huden som blir forbrent. Normalt er ikke dette en alvorlig skade. Dersom den dekker store felt av kroppen bør man ta kontakt med lege, særlig om det gjelder barn. Innledningsvis avkjøles skaden med vann. Som etterbehandling finnes mange salver.
2. GRADS FORBRENNING Dette er en alvorlig skade. Varmen har trengt seg dypere ned i huden. I tillegg til at huden blir rød kommer det blemmer fylt med væske. Smertene kan være kraftige og slike skader kan være livstruende. Kjøl ned med 20 grader vann i 20 minutter. Ring lege eller 1-1-3 dersom skaden er større enn noen få centimeter, eller om skaden er på hender, føtter, i ledd, kjønnsorgan, ansikt eller på rumpen.
3. GRADS FORBRENNING Dette er den mest alvorlige brannskaden. Varmen har trengt igjennom hele hudlaget, huden kan være forkullet, læraktig og kan være grå, brun eller hvit på farge. Området med 3. grads forbrenning er uten smerte eller følelse, mens områdene rundt kan være 2. grads forbrenning og svært smertefulle. Huden kan også være rødlig og det kan være blodfylte blemmer. Det er ikke mulig å se på overflaten hvor dypt skaden går. Kjøl ned med vann og ring 1-1-3. Bruk kaldt vann de første 2 minuttene, deretter 20 grader vann i 20 minutter.
Førstehjelp Det er viktig å starte livreddende førstehjelp så fort som mulig. Sikring av frie luftveier, HLR, stansing av blødninger osv. utføres før nedkjøling av forbrent område med vann. Husk egensikkerhet. Hvis det er ild i klærne, må dette slukkes først. Ikke fjerne forbrente klær. Dersom pasienten er våken og puster greit starter du med avkjøling med vann. Avkjøl med 20 grader vann i 20 minutter. Ikke smøre på noe, om pasienten kommer til sykehus innen rimelig tid. Spør 1-1-3 om hva du bør gjøre etter nedkjøling, mens man venter på behandling fra fagfolk.
Det er også viktig å passe på at kroppstemperaturen ikke senkes, særlig på barn. Det finnes gode brannbandasjer å få kjøpt. Disse erstatter ikke avkjøling med vann, men de er nyttig å legge på etter nedkjøling med vann. Har man ikke tilgang til vann, kan disse bandasjene brukes med en gang. Husk infeksjonsfaren ved brannskader. Etter avkjøling dekkes skaden med steril bandasje.
Brannskadene man ikke kan se Ved husbrann eller andre branner er det branngasser vi ikke kan se. Slike gasser kan holde svært høy temperatur. Pustes slike gasser inn er det fare for innvendige brannskader, luftveier og lunger kan bli skadet. Slike skader kan være livstruende. Vi bør mistenke slik skade om pasienten har sot på eller i munnen / nesen eller dersom pasienten har tungt for å puste. Ved strømstøt kan man få brannskader under huden. Slike skader kan være vanskelig å se fra utsiden til å begynne med. Ved strømstøt skal man alltid ringe 1-1-3.
Inhalasjonsskader Inhalasjonsskade kan oppstå når man trekker noe inn i luftveiene som kan skade den det gjelder. Den vanligste inhalasjonsskaden er å puste inn røyk fra bål/brann, men eksos, ulike gasser i bruk i friluftsliv, i hus/hage, på jobb er også eksempler som opptrer relativt hyppig. Noe sjeldnere ser man skader etter at noen har pustet inn gasser fra lekkasjer fra byggeplasser, fabrikker, brann i særlig farlig materiale, osv. Viktig er det også å tenke på temperaturen på det som pustes inn. Ganske ofte er røyken / gassene varm og kan derfor medføre indre brannskader i luftveiene i tillegg. Røyken fra en stor brann kan inneholde flere hundre ulike giftige stoffer, som hver for seg er farlige for oss og som samlet kan gi alvorlige konsekvenser.
Ved brann i hus viser undersøkelser at mye mer en halvpart av de som omkommer, dør av røyk/gass de har pustet inn, ikke av flammene.
Å puste inn røyk / gass gir både primærskader som direkte årsak av innpustingen, men også i mange tilfeller sekundærskader som følge av at luftveier og lunger blir så hardt skadet at det forårsaker andre livstruende tilstander. Skadenes omfang har ofte sammenheng med hvor lenge pasienten har vært eksponert for røyken/gassen og hvor farlig gassen er. Jo mindre eksponering, desto bedre og raskere vil man bli frisk igjen. Rask evakuering vekk fra røyk/gass er derfor veldig viktig.
Symptomer på inhalasjonsskader kan være: Svie og kløe i øyne, nese, munn, svelg og bryst, økt spyttproduksjon, hoste og heshet. Dette kan utvikle seg videre til kvalme, oppkast, diare, hodepine, svimmelhet, utstøhet og uro. I alvorlige tilfeller kan pasienten gå i koma, få kramper og hjertestans.
Som førstehjelper kjenner du lett igjen det du bør gjøre:
Vurdere egensikkerhet
Varsle 1-1-3
Vurdere pasientsikkerhet, evt flytt pasient fra sted med fortsatt eksponering for røyk/gass
Sjekke om pasienten puster, inkl å sjekke munn og svelg for sot, brannskader og annet som ikke skal være der.
IPAD Hjertestarter
Hjertestarter tilbehør
HeartSine PAD hjertestarter
Powerheart G5 hjertestarter
Defibtech hjertestarter
Zoll AED hjertestarter
Mindray BeneHeart
Hjertestarter pakker
