🡒 Råd og informasjon 🡒 Førstehjelptips 🡒 Sykdom og forebygging 🡒 Hjertesykdommer

Hjertesykdommer

Hjertet sin hovedfunksjon er å pumpe blod rundt om i kroppen, slik at blodet får forsynt organer og celler med blant annet oksygen og andre næringstoff. Hjertet ligger midt i brystet bak brystbenet. Hjertet er en muskel, og som alle muskler i kroppen trenger den også blod for å fungere. Noen ganger oppstår det sykdommer i hjertet som hindrer forhindrer denne prosessen i liten eller større grad. I verste fall vil en alvorlig sykdom i hjertet føre til hjertestans.

Hjertet

Hjertets funksjon er å pumpe blod rundt i kroppen. Selv om hjertet pumper blod, har det sine egne blodårer som forsyner selve hjertemuskelen med blod. Disse blodårene kalles for kransarterier. For at hjerte skal pumpe, går det elektrisk strøm gjennom hjertet.
Denne strømmen produseres i et elektrisk senter i hjertet som kalles sinusknuten. Fra denne knuten er det ledningsbaner i hjertet som leder strømmen dit den skal for at hjertet skal kunne trekke seg sammen og pumpe blod. 

Fra hjertet går det to store blodårer. En som leder blodet gjennom lungene og en som leder blodet ut i kroppen, hovedpulsåren. Ut fra hovedpulsåren kommer kransarteriene som ligger «utenpå» hjertemuskelen. Disse grener seg ut og sørger for at de ulike delene av hjertemuskelen får blod. I dette blodet er det oksygen som hjertecellene er svært avhengig av.

Når en celle i en muskel ikke får nok oksygen, sier den fra i form av at det gjør vondt. Hvis en celle forblir uten oksygen, vil den dø. I en vanlig muskel vil døde celler bli erstattet av nye. Men dette skjer ikke i hjertet eller i hjernen. Når en celle er død, har det oppstått varig skade som ikke kan repareres.

Angina
Angina Pectoris er en ganske vanlig hjertelidelse, særlig i den eldre befolkning. Ca 100.000-150.000 personer har Angina Pectoris i Norge. På folkemunne kalles det også for hjertekrampe. Det skyldes en forkalkning i kransarteriene som gjør blodårene trangere. Derfor passerer det mindre blod forbi denne innsnevringen. Dette fører til at hjertecellene får for lite oksygen, noe som gir muskelkrampe i hjertet, og som gir smerter i brystet. Typisk er det at man får smerter i forbindelsemed fysisk aktivitet som for eksempel snømåking, gå opp en trapp osv. Dette skjer fordi kroppen får et øket oksygenbehov. For å få dette til, må hjertet pumpe mer blod rundt i kroppen, og trenger selv mer oksygen. Men på grunn av denne innsnevringen får altså ikke hjertemuskelen nok oksygentilførsel.

Typiske tegn på angina anfall er:
- Trykkende, klemmende, snørende smerte midt i brystet
- Av og til utstråling til hals/kjeve, venstre arm eller begge armer, noen ganger utstråling bak mot ryggen.
- Ubehag med å puste / tung pust
- Kan være annerledes hos kvinner med diffus tretthet, kvalme og kortpusthet.
- Uro og angst
- Svimmelhet, evt. besvimelse

Et anginaanfall går ofte over ved hvile. Noen trenger medisin for å stoppe anfallet, oftest nitroglyserin. Dette er tabletter som skal smelte under tungen eller en spray. Virkningenkommer etter et par minutter. Det som skjer er at nitroglyserin utvider blodårene, ikke bare i hjertet, men i hele kroppen. Dersom angina anfallet kommer i hvile, eller nitroglyserin ikke virker etter 5 minutter, skal du ringe 1-1-3.

Hjerteinfarkt
Hjerteinfarkt er også forårsaket av forkalkning i kransarteriene. Denne forkalkningen forårsakes av for høyt fettinnhold i blodet, og bygges opp over tid. Men til forskjell fra angina, er nå blodåren helt tett. Hjerteinfarkt kan også oppstå ved at man får en akutt blodpropp. Man regner med at så mange som 12-15 000 nordmenn får akutt hjerteinfarkt hvert år. Tidligere så man på dette som «gammelmanns sykdom», men slik er det ikke. Menn får hjerteinfarkt i yngre alder enn kvinner. Kolesterolnivået er den største risikofaktoren i tillegg til røyking, høyt blodtrykk, overvekt og diabetes. Men det kan også være arvelige genetiske faktorer. Man ser også at stress og psykiske faktorer kan utløse hjerteinfarkt. Hjerteinfarkt var tidligere forbundet med høy dødelighet. I dag har man fått mer kompetanse og bedre medisiner og behandling. Rask og riktig behandling reduserer dødligheten. Når man får hjerteinfarkt stopper blodforsyningen helt opp til den delen av hjertemuskelensom får blod fra denne blodåren. Noen får store hjerteinfarkt, mens andre får små infarkt. Dette er avhengig av hvor i hjertet infarktet sitter. Jo høyere opp i kransarterie systemet det sitter, jo mer alvorlig er det. Hvis ikke hjertecellene får oksygen, vil de begynne å dø etter bare 4-5 minutter. Derfor haster det med å få åpnet opp den tette blodåren. Hvis infarktet er stort nok, vil også de elektriske signalene i hjertet påvirkes. Når hjertecellene ikke får nok oksygen, kan det føre til at hjertet slutter å pumpe slik det skal. Vi sier da at hjertet står og «flimrer», det vil si at hjertet bare vibrerer. Da pumpes det ikke blod, og man har nå hjertestans. Etter en stund vil denne flimringen opphøre, og de elektriske signalene i hjertet opphører.



Tegn på hjerteinfarkt:
- Smerter som sitter midt i brystet som varer i mer enn 5 minutter
- Noen har et trykk eller ubehag i brystet
- Av og til utstråling til hals/kjeve, venstre arm eller begge armer, noen ganger utstråling bak mot ryggen.
- Tung pust, noen opplever bare et ubehag med å puste
- Kvalme / oppkast
- Blek, kald eller klam hud
- Engstelse
- Plutselig kraftløshet og tretthet

Symptomene varierer fra pasient til pasient. Størrelsen på infarktet har ikke betydning for smertene. Noen pasienter har bare noen få symptomer, mens andre har flere. Man skal være obs på at kvinner og pasienter med diabetes ofte har mer diffuse symptomer ved hjerteinfarkt. Dette gjelder også for eldre pasienter over ca 75 år.



Førstehjelp ved mistenkt hjerteinfarkt
- Ved smerte i brystkassen må du ringe 1-1-3 umiddelbart
- La pasienten sitte i den stilling pasienten selv finner best
- Sørg for at pasienten ikke fryser, og at det er stille og rolig rundt pasienten
- Hvis mulig bør du unngå å forlate pasienten
- Finn gjerne frem pasientens medisiner og vis disse til ambulansepersonellet

Du må gjerne hjelpe pasienten med å finne de medisinene han trenger. Men det er pasienten selv som skal styre hvilke medisiner som skal tas slik legen har forordnet. Hvis du selv går på hjertemedisin, må du ikke gi disse til pasienten. Det er ikke sikkert at pasienten tåler det. Hvis ambulansen er langt unna, rådfør deg med 1-1-3 om det er noe du bør gjøre. 

Dessverre venter mange alt for lenge med å ringe etter hjelp. Jo tidligere man kommer til sykehus, desto bedre er sjansene for at man blir tilnærmet like frisk som før hjerteinfarktet. I moderne medisin kan man gjøre mye med pasienten før man kommer til sykehus. De fleste ambulanser har en EKG maskin. Med denne tas et «bilde» av de elektriske signalene i hjertet. Denne prøven kan overføres elektronisk til hjerteavdeling på sykehus, slik at diagnosen kan stilles alt før legen ser pasienten.

I samråd med lege gir ambulansepersonellet medisiner som linder smerten og kvalmen. De gir også medisiner som løsner på blodproppen. Der hvor avstanden til sykehus er stor, gis medisiner som løser opp blodproppenhelt. Der man bor nærme store sykehus, tas pasienten dit, for å blokke ut der det er tett.