Hjernehinnebetennelse er en infeksjon av hinnene rundt hjernen og ryggmargen, mens hjernebetennelse er en infeksjon i selve hjernevevet. Hjernehinnebetennelse er en akutt og livstruende sykdom som i de fleste tilfeller utvikler seg meget raskt.
Hvor ofte og hvor mange får denne sykdommen?
Forekomsten av denne sykdommen er per i dag vanskelig å anslå, men den opptrer relativt sjelden. I følge www.laegehaandbogen.dk ble det i 2008 meldt ca 36 tilfeller av systemisk hjernehinnebetennelse i Norge, som er den laveste målte forekomsten til nå. Barn og unge voksne er de som rammest oftest. Bakterien smitter ved dråpesmitte. Det vil si dersom en drikker fra samme brusflaske, kysser eller kommer i kontakt med væsker fra smittekilden er det en stor sannsynlighet for at en blir smittet. Dersom en lever tett på hverandre er en eksponert for smitte.
Hva er symptomene og hva skjer med oss?
Ved første fase i sykdommen opptrer symptomene lett, og de kan være vanskelig å kjenne igjen faresignalene som kroppen gir. De første symptomene som melder seg kan være lett hodepine, kvalme, nakkestivhet, ryggstivhet, høy feber, muskelsmerter og eventuell forkjølelse. Nakkestivhet med hodepine og feber kan være et klassisk tegn på hjernehinnebetennelse. La pasienten prøve å legge haken ned mot brystet for å se omfanget på nakkestivheten. Dersom en blir verre av dette skyldes det at hjernehinnene blir strukket som igjen forverrer tilstand og symptomer. Etter noen timer kan tilstanden forverre seg raskt. Hodepinen øker på og en blir veldig ømfintlig for lys som gjør at det blir vondt å se på lyset. Bevissthetsgraden kan svekkes. Noen blir veldig sløve/ medtatte og andre blir i verste fall helt bevisstløse. Dersom betennelsen skyldes bakterier vil en som regel alltid se små hudblødninger eller utslett på pasienten, såkalt petekkier. Dersom disse utslettene ikke lar seg trykke bort med for eksempel et glass bør en reagere raskt. Dette er et tegn på at infeksjon har spredt seg i blodomløpet og faren for at blodet leverer seg for raskt, er stor. Mange pasienter blir også svært irritable og kan handle urasjonelt.
Hos små barn kan symptomene være mindre fremtredene enn hos voksne. Dette skyldes de lille hullet på toppen av kraniet (fontanellen) som gjør at det blir god plass i hode for hjernen og hjernehinnene til å vokse på.
Behandling
Når en person har fått påvist smittsom bakteriell hjernehinne betennelse, er det viktig å komme i gang med behandling så snart som mulig. Pasienten skal legges inn på sykehus og starte med aggressiv antibiotika behandling. I tillegg tilfører en mye væske, næring og ulike medisiner direkte i blodet. På sykehus vil de påvise om pasienten har sykdommen ved hjelp av spinalpunksjon, som gjøres ved å tappe og analysere spinalvæske fra ryggraden. Dersom det blir påvist eller mistenkt at en person har bakteriell meningitt, skal alle som har vært i kontakt med pasienten sjekkes med hensyn til eventuell smitteoverføring. Det mest vanlige som sjekkes er pårørende og nære venner.
Forebygging
Forebygging av smitte er det viktigste tiltak en gjør ved hjernehinnebetennelse. Når noen i din omkrets blir syke med mistanke om hjernehinnebetennelse, bør man unngå å drikke fra flasker, glass og lignende der andre har drukket av før deg. Det er viktig å beskytte seg slik at en ikke blir eksponert fra de dråpene bakterien eller viruset ligger i hos smittekilden. Bruk anti bakteriell håndvask da disse dreper 99 % av alle virus og bakterier på huden. Utfør regelmessig håndvask og hånddesinfisering. Dersom mulig, unngå å oppholde deg i nærheten av personer som er blitt syk, eller med mistanke om hjernehinnebetennelse. Sett på pasienten eller deg selv et munnbind som hindrer dråpesmitte
Dersom du kommer over en person med symptomer som beskrevet tidligere i teksten, skal du alltid kontakte lege, eller ringe 1-1-3. Det kan være umulig for deg å vite hvor langt sykdommen har utviklet seg.