Lær mer om hjertet og hvordan hjertestartere faktisk fungerer. I tillegg avdekker vi flere myter knyttet til hjertestans.
Et hjerte starter ikke av seg selv etter en hjertestans. Det viktigste tiltaket man gjør ved en hjertestans er å starte med HLR. HLR opprettholder en viss sirkulasjon av blod med oksygen til de viktigste organene, som hjertet og hjernen, inntil en hjertestarter nullstiller hjertets kaosaktivitet og gir hjertet mulighet til å starte normal rytme igjen.
Moderne hjertestartere er enkle å bruke og blir tilgjengelig på flere steder. Dermed kan førstehjelpere som deg gi raskere og bedre hjelp.
• Hjertestartere er lette å bruke og lette å forstå, lyd og figurer forteller hva du skal gjøre • Hjertestarteren analyserer signalene fra hjertet og forstår om hjertet har en sjokkbar rytme eller ikke • Hjertestarteren forteller deg som førstehjelper klart og tydelig hva du skal gjøre, basert på denne analysen
Hjertet pumper oksygenrikt blod ut i kroppen gjennom arterieårene og henter tilbake oksygenfattig blod via veneårene for ny oksygentilførsel i lungene. Hjertet hos voksne er vanligvis på størrelse med en knyttet hånd og pumper et volum på ca 5 liter per minutt. Hjertet er delt i en høyre og en venstre side. Høyre side pumper blod til lungene og venstra side pumper blod til kroppen. Hjerteklaffer (4 stk) åpner og lukker seg i et bestemt system, sørger for at blodet går i riktig retning. Også hjertet selv trenger forsyning av oksygenrikt blod og får dette igjennom sine egne blodårer, kransarteriene.
Hjertet nullstilles
Hjertet er styrt av elektriske impulser som har sitt utgangspunkt i hjertets sinusknute. Impulsene kommer i en bestemt rekkefølge og får hjertemuskelen til å trekke seg sammen og slippe opp i et mønster som forsyner oss med nok oksygenrikt blod i forhold til det behovet vi har. Det går elektriske ledningsbaner i hjertet som gir alle deler av hjertet riktig signal til riktig tid. Dermed oppnås den normale hjerterytmen. Ved hjertestans oppstår det kaos i de elektriske signalene til hjertet, de ulike delene av hjertet jobber ikke koordinert og resultatet er at hjertet mister sin evne til å pumpe, selv om det er bevegelse i hjertet. Et sjokk fra en hjertestarter slår ut all elektrisk aktivitet i hjertet. Hjertet nullstilles og dette åpner for at hjertets normale elektriske aktivitet kan starte igjen. Slik sett fungerer hjertestarteren egentlig som en hjertestopper, fordi de kaotiske elektriske signalene i hjertet ved en hjertestans må nullstilles, slik at de ordinære elektriske signalene kan komme i gang igjen.
Hjertestarter tilgjengelig er viktig
Hjertestarter, også kalt defibrillator i fagmiljøene, har i mange år vært tilgjengelig i ulike utgaver på sykehus og i ambulanse. Internasjonalt kalles hjertestarter for AED, Automated External Defibrillator. De siste årene har redusert pris, bedre kvalitet og forenklet bruk medvirket til at hjertestartere har blitt tilgjengelig mange steder i det offentlige rom, på arbeidsplasser og i private hjem. Offentlige og private aktører ser stor nytte i å gjøre dem tilgjengelig både for egne ansatte og for publikum.
Røde Kors Førstehjelp er den største leverandøren av hjertestartere i Norge, og selger flere tusen enheter hvert år. Røde Kors håper på at enda flere kjøper inn og utplasserer hjertestartere, både i det offentlige rom og hjemme. Rask bruk av hjertestarter kan betyr forskjellen på liv og død ved plutselig hjertestans, og da er det viktig å ha en i nærheten.
Hjertestartere er sikre og effektive ogsånår de brukes av publikum, førstehjelpere / lekfolk. Har du en hjertestarter tilgjengelig kan sjokk bli gitt til en pasient mange minutter før den profesjonelle hjelpen rekker frem. En hjertestarter tillater kun sjokk til pasienter som har bruk for det, du kan ikke gjøre noen feil med dette. Jo raskere man får gitt det første sjokket, desto større er sjansen for at pasienten overlever.
Myter om plutselig hjertestans
Det finnes myter om plutselig hjertestans. Noen av dem er:
Det er bare eldre mennesker som rammes av plutselig hjertestans. FEIL: Flertallet er eldre, men plutselig hjertestans rammer også mange unge hvert år.
Vi redder mennesker til et evig pleietrengende liv etter plutselig hjertestans. FEIL: De aller fleste overlevende etter plutselig hjertestans er selvhjulpen og uten varige mén.
Plutselig hjertestans rammer kun svært syke hjerter. FEIL: Plutselig hjertestans kan sees på som et elektrisk ulykkestilfelle i et hjerte som slett ikke behøver å være sykt eller skadet.
Hvis pasienten overlever er livsprognosen svært dårlig. FEIL: De som overlever hjertestans harn nesten like god livsprognose som personer som ikke har vært rammet av plutselig hjertestans.
Hjertestans utenfor sykehus
Vi vet for lite om omfanget av plutselig hjertestans utenfor sykehus i Norge. Noen tall har vi, basert på forskning internasjonalt og her hjemme.
1/3 til 1/4 av alle med akutt hjerteinfarkt dør plutselig og uventet før de kommer til sykehus
3/4 av alle dødsfall i forbindelse med hjerteinfarkt skyldes hjertestans utenfor sykehus
2/3 av alle dødsfall på arbeidsplasser skyldes plutselig hjertestans eller andre hjertekarsykdommer. (1/3 skyldes skader)
Men vet vi at det nytter?
Det nytter! Tidlig og riktig HLR, i kombinasjon med tidlig bruk av hjertestarter, redder liv. Alle hjertestartere kjøpt i Norge er sikre og enkle å bruke. Bruk av hjertestarter ved plutselig hjertestans er nå ordinær førstehjelpsbehandling. All førstehjelpsberedskap bør inkludere en hjertestarter. En hjertestarter kan brukes av personer som ikke har fått opplæring, men opplæring øker tryggheten til førstehjelperen i den akutte situasjonen og medvirker til at hjelpen kommer tidlig og blir gitt riktig. God og riktig opplæring i bruk av hjertestarter er viktig fordi det øker sjansen for å redde liv.
Hjertestartere – hvor finner vi dem?
Hjertestarterregisteret, www.113.no, drives av helsemyndighetene og ble opprettet i samarbeid med flere aktører som så viktigheten av et felles nasjonalt register over alle hjertestartere, som også var koblet opp mot 1-1-3 sentralene. Røde Kors Førstehjelp AS var en av pådriverne bak registeret og samarbeider tett med registeret i dag, for å sikre at så mange hjertestartere som mulig blir registrert.
Appen Hjelp 113
Livsviktig tid går tapt fordi nødsentralen sliter med å spore opp pasientene. Appen Hjelp 113 sender automatisk melding om hvor du er, om du ringer 110, 112 eller 113 fra appen. Last ned og start appen Hjelp 113 nå.
Hjertestartere er å finne på: • Alle sykehus • Alle ambulanser • Mange i det offentlige rom • Kjøpesentre • Hoteller • Kolletivtransport • Mange bedrifter • Idrettsarenaer • Legekontor • Private hjem • Fly og flyplasser • Trolig også mange mange steder
Burde det vært en hjertestarter nær deg?
Hvis du tenker at det burde vært en hjertestarter der du jobber, der du bor, der du driver fritidsaktiviteter og annet, ta det opp med lederen eller andre og start prosessen med en anskaffelse. Ta gjerne kontakt med Røde Kors Førstehjelp på www.rodekorsforstehjelp.no eller på telefon 56 12 37 00 for råd og veiledning.
Rask respons er god respons - hvert sekund teller!
Hvor lenge kan du holde pusten før det blir veldig ubehagelig? Manglende oksygentilførsel har en akselererende skadeeffekt. HLR opprettholder en viss sirkulasjon og frakter noe oksygen til hjertet og hjernen, men i de fleste tilfeller starter ikke hjertet igjen kun med bruk av HLR. Vi vet at tidlig bruk av hjertestarter kan bidra til at hjertet starter. La tiltak skje samtidig hvis mulig, ikke i rekkefølge, da rekker vi mer – fortere!
Hel- og halvautomatisk hjertestarter Det finnes to hovedgrupper hjertestartere blant de modellene som brukes utenfor sykehus, helautomatiske og halvautomatiske. De halvautomatiske kom først i handelen og det er utplassert flest av disse. Salget av helautomatiske er økende.
Den helautomatiske hjertestarteren “gjør alt selv” etter at den er koblet på pasienten. Det er ikke behov for at du som førstehjelper trykker på sjokk-knappen. Den halvautomatiske hjertestarteren gjør nesten alt selv, etter at den er koblet på pasienten, men det er du som førstehjelper som trykker på sjokk-knappen når maskinen forteller deg at dette skal gjøres. Noen ganger skal du trykke på sjokk knappen, andre ganger skal du ikke det.
Dersom hjertestarteren ikke finner sjokkbar rytme, og ikke gir deg mulighet til å trykke på sjokk-knappen, er det viktig å ikke gi opp. Hele tiden skal man fortsette med HLR, med 30 kompresjoner og 2 innblåsinger, i en rytme på 100-120 kompresjoner per minutt. Etter hvert kan du få nye meldinger fra hjertestarteren, og uansett så opprettholder du et blodomløp, inntil ambulansen kommer og kan gi mer faglig hjelp. Husk at jo tidligere en hjertestarter kobles på, desto større er sannsynligheten for et gunstig utfall av situasjonen. Du trenger ikke være redd for at hjertestarteren ikke gir deg riktige meldinger. Alle hjertestartere som selges i Norge fyller de faglige krav til sikt utstyr.
Bedre tilgang til hjertestartere og økt kompetanse, fører til at flere overlever plutselig hjertestans. Dessverre er det også slik at hjertet ikke alltid kan få sjokk fra hjertestarter eller at slike sjokk ikke fører til at hjertet starter.
Hjertestarteren – hva består den av?
• Selve maskinen med betjeningspanel og høytalerfunksjon • Separat batteripakke og elektroder i beredskap • Start / hjelpeutstyr • Noen har også bæreveske
Den virker i flere år og alltid klar til bruk om den åpnes og oppbevares riktig.
Når kobler vi på en hjertestarter?
Vi kobler hjertestarter på pasienter som er bevisstløs og ikke puster normalt. Tenk A-B-C-D. Bruk kort tid til å vurdere om pasienten har hjertestans. Vi bruker ikke tid på å kontrollere andre tegn til liv eller livløshet først. Er pasienten bevisstløs sparer vi tid ved å koble på med en gang, om det senere viser seg å være en hjertestans. Er pasienten bevisstløs og hjertet slår, er vi godt forberedt om tilstanden forverres og vi har ikke tapt noe om pasienten fortsetter å være stabil eller kommer til bevissthet igjen. Du trenger ikke være redd for at det kan bli gitt sjokk til pasienter om hjertet slår normalt. Vi husker fra tema “pasientundersøkelse” at en pasient er bevisstløs hvis vi ikke får reaksjoner på tilrop og forsiktig risting i overkroppen/skuldrene eller ved smertestimuli.
Etter at hjertestarteren er koblet på, vil starterens analyse fortelle oss hva som blir neste steg; sjokk eller å fortsette HLR.
Hjertestarter = førstehjelp
Bruk av hjertestarter er ikke lengre regnet som avansert medisinsk behandling. Hjertestarteren er nå ordinært førstehjelpsutstyr. Hjertestarteren er ufarlig i bruk, dersom instruksjonene følges. Fremgangsmåten er enkel og selvforklarende. Hjertestarteren vil gi nødvendig veiledning underveis på en måte som er lett å forstå. På samme måte som for all førstehjelp på mennesker, vil situasjonene være krevende, også når det er behov for hjertestarter. For å være best mulig forberedt, og for å kunne gjøre en best mulig jobb og oppnå best mulig resultat, er det fornuftig å delta på kurs i bruk av hjertestarter. God opplæring og kyndig veiledning på kurs vil hjelpe deg å takle situasjonen bedre, når behovet oppstår.
Er dere flere hjelpere først på stedet?
Er dere to eller flere, avtal at en av dere er leder. Leder fordeler roller og oppgaver, som f eks: • En undersøker pasienten og iverksetter HLR ved behov • En varsler 1-1-3 og tar seg av pårørende / publikum • En henter, klargjør og opererer hjertestarter. Leder kan være et naturlig valg for den som opererer hjertestarteren. • Ved langvarig HLR, over, bør man være to på HLR, der rollene mellom komprimering og innblåsing byttes hvert 3 minutt.
Er du bare en hjelper?
Er du alene, rop om hjelp, undersøk pasienten, varsle 1-1-3, start HLR, koble til og betjen hjertestarteren hvis dette kan skje raskt.
Sikkerhet for begge
Sjekk at dere er på et trygt sted. Reduser faren for følgeskader. Unngå vått eller fuktig underlag, hvis mulig. Be publikum som ikke deltar i førstehjelpen om å ta ansvar for sikring, varsling og annen relevant hjelp, og be folk som ikke deltar om å trekke vekk og ikke ta foto eller video. Ref. eget emne om etikk på skadested. Se side 124.
Sikkerhet for pasienten
Huden på overkroppen bør være så tørr som mulig, elektrodene leder strømmen bedre da, hjertestarteren får mer effekt. Ved behov, tørk av fuktighet og ha særlig fokus på huden der elektrodene skal festes og området mellom disse. Elektrodene bør være så tett på huden som mulig, barber vekk hår, plaster eller annet som er i veien, hvis mulig. Bh klippes/fjernes eller løftes bort.
Disse tiltakene bidrar til at strømmen fra hjertestarteren går dit den har nytte, og vi reduserer faren for gnistdannelse, forbrenninger o.l.
Sikkerhet for førstehjelper
Strømstøt fra hjertestarteren kan være uheldig for andre enn pasienten og må forhindres. Analysen hjertestarteren gjennomfører kan forstyrres av berøring, følg hjertestarterens instrukser nøye. Fare for smitte ved gjennomføring av innblåsinger er minimal. Pusteduker/pustemasker følger de fleste hjertestartere og anbefales brukt.
Hvis det ikke ligger til rette for innblåsinger skal man likevel gjennomføre kompresjoner og tilkobling av hjertestarter.
Sikre situasjonen og stedet
Er førstehjelpere og pasienter trygge i den situasjonen og på det stedet man er nå?
Bruk av pusteduk /pustemaske, hansker og annet kan beskytte deg mot smitte.
Fysisk sikkerhet
Psykisk sikkerhet
Pårørende
Tredjepart; publikum, media og andre
Vått underlag, metall eller annet som kan være strømledende
Behov for hjertestarter eller ikke?
• Behov for hjertestarter avklares i pasientundersøkelsen. • Hvis tvil, er du ikke i tvil, send noen for å hente den, slik at den er nær ved behov. • Usikkert om hjertestans? Behandles alltid som om det var hjertestans.
Hvordan kobler vi hjertestarteren på?
Plasser hjertestarteren ved pasientens hode eller annet sted nær brystkassen. Slå på hjertestarteren og følg instruksene i talemeldingene. Ta ut elektroder fra forpakningen. Lim på elektrodene på RIKTIG sted på kroppen, etter at du har sikret at huden er tørr og uten hår. Riktig plassering er nødvendig for at strømsjokket skal virke best mulig på hjertet. Påse at elektrodene sitter tett på huden. Ofte er det merket på elektrodene hvor den enkelte skal plasseres. Det er ikke unormalt at huden er våt ved hjertestans. Tørk huden med det du har for hånden. Om det er vått virker ikke limet på elektrodene godt nok. Tørk også av huden på brystet mellom elektrodene for å forebygge at noe strøm ledes utenpå huden. Er det hår på huden der elektrodene skal festes bør dette fjernes. De fleste hjertestartere kommer med en barberhøvel. Uten hår på huden fester elektrodene bedre, og virker bedre.
Om hjertestarteren ber deg kontrollere elektrodene, kan årsaken være at kontakten med huden ikke er god nok. Da må du enten feste dem bedre, eller fjerne årsaken til dårlig feste og bytte til nye elektroder som fester bedre, hvis tilgjengelig. Det er normalt flere sett elektroder i de fleste hjertestartere. Berør ikke pasienten før hjertestarteren tillater det, og pass på at ingen andre gjør det heller. Start HLR umiddelbart, dersom hjertestarteren anbefaler det.
Hjertestarteren analyserer og anbefaler, - du lytter og handler Lytt hele tiden til hjertestarteren sine anbefalinger. Fra hjertestarteren er koblet riktig til, analyseres hjerterytmen. Hjertestarteren kjenner igjen hjertets elektriske signaler, og forstår om de kan behandles med strømstøt eller ikke. Avhengig av hva den finner, vil den anbefale strømstøt, eller ikke. Om hjertestarteren ikke anbefaler strømstøt, kan det ha flere årsaker: • Hjertet slår fremdeles eller kan ha startet igjen = ikke behov for strømstøt • Hjertet står helt stille, strømstøt vil ikke hjelpe = fortsett HLR
Alle moderne hjertestartere gir deg råd om når det er naturlig å starte HLR og når man skal ha et opphold på grunn av hjertestarterens behov for å analysere pasienten. Hjertestarteren vil alltid fortelle deg når du kan berøre pasienten igjen, for å fortsette HLR.
Fare for nye hjertestans?
Hva gjør man når pasienten begynner å puste normalt igjen: Overvåke pasienten hele tiden, med fokus på pust og frie luftveier. Tilstanden kan raskt snu til det verre. Det er alltid stor fare for ny hjertestans. Ikke koble hjertestarteren fra pasienten før medisinsk personell har tatt over ansvaret for situasjonen og den videre behandlingen. Da slipper du å koble på igjen, om pasienten får ny hjertestans. Forlat aldri pasienten før medisinsk personell har sagt klart ifra om at de har tatt over ansvaret for situasjonen.
Huskeliste ved hjertestans
• Rop om hjelp. Gi frie luftveier. • Varsle 1-1-3 • Start HLR = 30:2 • Koble til hjertestarter samtidig som HLR fortsetter • Følg hjertestarterens anbefalinger – INGEN kontakt med pasienten ved strømstøt
Utviklingen av hjertestartere går raskt. Nye og gode hjertestartere gir førstehjelperne svært god hjelp og instruksjon.
IPAD Hjertestarter
Hjertestarter tilbehør
HeartSine PAD hjertestarter
Powerheart G5 hjertestarter
Defibtech hjertestarter
Zoll AED hjertestarter
Mindray BeneHeart
Hjertestarter pakker
